Tridji dagurinn (tridjudagur)

Eg er ekki ad grinast tegar eg segi ad tetta se i 5 skiptid sem eg reyni ad blogga tetta blogg. Tolvurnar herna eiga tad til ad slokkva a gluggunum og tar med hverfur allt sem madur er ad reyna ad gera. Tetta verdur tvi liklega bara stutt blogg.

Eg for i bio a laugardaginn. A Harry Potter, audvitad. Eg var voda montin yfir tvi ad timinn herna se svo langt a undan klukkunni heima og ad eg fengi ad sja myndina fyrst. En svo attadi eg mig a tvi ad frumsyningar eru aldrei a laugardogum. Bara fimmtu- og fostudogum. Ansans. En tad breytir tvi ekki ad tad var gaman i bio. Myndin var audvitad med ensku tali, eg treysti mer alls ekki a japanskt tal ennta. Tad var hins vegar texti og hann hjalpadi til, otrulegt en satt. I upphafi myndarinnar rennur myndavelin yfir kirkjugard og svo birtist allt i einu texti an tess ad nokkur vaeri ad segja neitt. Eg rett nadi ad stafa mig fram ur *Tomu...* en tad var nog til tess ad eg fattadi hvad tetta var. Gott ad hafa lesid bokina, ha. Tetta var sem sagt aletrun a einum legsteininum. Tom Riddle. Ja eda Trevor Delgome.
Svo for eg i keilu adan. Fyrst vann eg, svo tapadi eg. Stigagjofin a tessum stad er ekki alveg i lagi. Samkvaemt tolvunni fekk eg fjorar fellur i rod. Bara nokkud god byrjun.

Eg er farin ad hlakka til ad koma heim. En mig langar samt ad koma aftur hingad. Ekki akkurat hingad samt, eg aetla a staerri stad og tekka a tvi hvort tad seu ekki orugglega krakkar (ungt folk) a minum aldri tar. Tad sem eg hef komist naest tvi ad kynnast japanskri menningu var tegar eg heimsotti Tanzeeru-san, konu fra Nyja Sjalandi sem er gift muslimskum japonskum Indverja. Og hann var ekki heima.
Ok nu treysti eg tolvunni ekki lengur og birti tetta bara.

Annar dagur (jamm, tad er runninn upp enn annar dagur)

Nu er enn einn dagurinn i landi hinnar risandi solar runnin a enda. Klukkan er half sex og myrkur uti. Samkvaemt vedurfrettum er svona 15 stiga hiti uti a daginn og eg get sjalf sagt til um ad tad er sol med. A kvoldin fer hitastigid svo alla leid nidur i fimm stig. Iskalt, madur tarf peysu og hufu og vettlinga. Vedrid a kvoldin her nuna er eins og tad var yfir daginn heima a Islandi tegar eg for tadan. Haha.
Eg er buin ad akveda ad kaupa mer tolvu eftir helgina. To svo ad eg hafi eingin raunveruleg not fyrir hana. Bara peningaeydsla. Odyrasta tolvan herna i JuskoKringlunni kostar 90.000Yen. Tad munu vera svona 45.000ISK. Eg er nu samt ad hugsa mer adeins dyrari tolvu.

Kinverjar heita allir tad sama. I bekknum eru tvo Chin-san, tvo OBun-san (OBun Shun-san og OBun Hin-san) og ein Y E-san sem byr i sama herbergi og Y Yn-san. (Y mun vera min islenska stafsetning a nafninu. Tad er borid fram eins og danskt Y, franskt U eda tyskt U-umlat, fattidi?) Grey kinverjarnir to, af tvi ad japanir nota somu takn og teir, ta lesa teir nofnin teirra uppa japonsku i stadin fyrir kinversku. Tannig ad OBun Shun-san heitir i rauninni Wenxiu-san. Og Y E og Y Yn heita a japonsku (varud, islensk stafsetning) Ju En-san og Ju Jun-san.

I gaer var engin kennsla. I stadin var laeknisskodun sem eg turfti ekki ad fara i frekar en eg vildi. Eg akvad ad sleppa tvi ad borga 3000Yen fyrir laeknisskodun sem eg veit utkomuna ur. Eg se alveg nogu vel, eg heyri mjog vel, eg veit hvad eg er ha og tyngdin er enn ekki ordin laeknavandamal. Eg let meira ad segja maela i mer blodtrystinginn nokkrum dogum adur en eg for ut. Tad eina sem eg hef ekki latid tekka eru lungun i mer. En eg akvad ad tau skiptu ekki svo miklu mali.
I stadin var eg heima ad laera. Tad eru nefnilega tvo prof eftir helgi. Eitt ur kanji og eitt ur ollu tvi sem vid erum buin ad laera fra sidasta profi. Eg for yfir gomul erfid verkefni sem mer til mikillar gledi voru allt i einu ordin lett og las yfir ordafordann sem tvi midur er ekki alveg eins godur og hann maetti vera.
O genki deska?
Hai, genki des. Sumoga skideska?
Hai, totemo skides!
Ishoni somowo mini ikimasenka?
Iidesne!
Hvad segist?
Allt gott takk. Finnst ter gaman ad sumoglimu?
Jaha, rosa gaman!
Eigum vid ekki ad fara saman ad horfa a sumo?
En god hugmynd.
...
Eg held ad tetta se rett hja mer. Eg er nybuin ad laera ad breyta sognum eins og mimasu i mini. Kaimasu i kaini o.s.frv. Mini hljomar samt asnalega. Hmm... Tekka a tessu tegar eg kem heim.

Vid forum i keilu i fyrradag. Martin-san maetti ekki i skolann af tvi ad hann var ad spila poker en kom svo eftir skola til tess ad fara i keilu. Ta nadi kennarinn honum.
Martin-san!
Ah, sensei...
Doushte yasumimastaka?
Pokershimastakara.
...
Hann er allavega heidarlegur vid kennarann.
Svo forum vid i keilu, eg, Martin-san og Wenxiu-san. Hun talar ensku. Jibbi! Tad var voda gaman. Martin-san vann mig med einu stigi af tvi ad eg let ekki leidretta tad tegar fellan sem eg fekk var ekki skrad rett. En tad var mer ad kenna.

Jaja, er ekki bara komid nog i bili. Eg ma ekki blogga of mikid i einu. Eda viljid tid meira? Tid radid.
Sayonara

Dagur eitt (frekar vika 6 eda svo)

Jaeja gott folk. Velkomin til Japans.
Eg gafst upp a tvi ad skrifa skrilljon bref i hvert skipti sem eg for a netkaffid og borga 300 Yen fyrir ad gleyma alltaf einhverjum. Svo eg akvad ad blogga. Trefallt hurra fyrir my quick thinking! (tok adeins sex vikur) Til tess ad allir hefdu jafnan adgang ad lifi minu og velgengni i landi hinnar risandi solar, ta lagdi eg tad a mig ad bua til nytt blogg med allar leidbeiningar a japonsku. Eg komst i gegn an tess ad lesa einn einasta staf. Eda takn.

Eg aetla ad byrja a ad utskyra slodina ad tessu bloggi. Japanska eda kinverska. Tad er af tvi ad eg by i ogguponsu litlum bae sem heitir Fujinomiya. Baerinn er stadsettur a lengdargradu 138, 37 min, 28 sek austur og breiddargradu 35, 13 min, 8 sek nordur i 125.58 metra haed. Med odrum ordum, rett hja Fujifjalli, haesta fjalli i Japan. Baerinn er svo litill ad tad er enginn haskoli herna og tar af leidir er ekkert ungt folk herna. Bara krakkar og gamalmenni. Eda sko enginn a minum aldri til ad tala vid. Eg a heima a heimavist. Ekki nog med ad eg se eina hvita manneskjan a heimavistinni, ta er eg eina stelpan sem ekki kinversk. Tannig ad daginn ut og daginn inn heyri eg kinversku. Eg held i alvorunni ad eg heyri meiri kinversku en japonsku herna. Og internetkaffid sem eg fer a er rekid af kinverja sem selur kinverksan mat og kunnarnir eru flestir kinverskir.

Eg endurtek mig svo mikid ad eg er orugglega buin ad segja ollum tetta oft adur. En tetta er byrjun a bloggi og eg verd ad byrja a byrjun.


Japan er land andstaedanna. Gomul menning blandast saman vid nyjustu taekni. Eg se tad vel tegar eg kiki i Jusco (Kringluna) og skoda aedislega flatskjai og pinulitlar fartolvur og allt nyjasta nytt i myndavelum, farsimum, tolvuleikjum o.t.h. Vid hlidana a tessu er haegt ad kaupa kimono og treklossa, matprjona og serstaka pensla og blod til tess ad mala takn (skrifa).
Um daginn var hausthatid, matzuri, held eg ad hun heiti. Mer skildist ad hun vaeri baedi uppskeruhatid auk tess sem verid vaeri ad fagna tvi ad gydjan sem byr i Fujifjalli a sumrin er farin aftur til vetrarhibyla sinna i saenum. Ta er haldin triggja daga hatid tar sem folk safnast saman og dregur gridarstora og yfirskreytta vagna um allan baeinn. Tessir vagnar eru alika tungir og bilar, bunir til ur tre og handskornar skreytingar af drekum og alls konar fluri pryda ta asamt floggum og efnum med einhverjum taknum a. Storir hopar af folki, klaett upp i buning, einn fyrir hvern vagn dregur svo vagnana um og stoppar bara til tess ad dansa. Uppi a vognunum, er hljomsveit. Trjir trommarar, tveir til trir flautuleikarar fyrir aftan ta og svo hanga tveir eda tvaer i vidbot utan a vognunum og spila a malm skal med pinna.
Ef tveir vagnar maetast a gotunum er haldin keppni um tad hvor er med betri takt. Baedi lidin spila i einu og folkid a jordinni dregur vagnana nokkra metra fram, svo ad vagnarnir snertast naestum. Svo draga tau ta nokkra metra aftur a bak og svo fram og aftur. Bara upp a sjowid, ekki gleyma hvad tetta er tungt!
Her or tar eru svo stodvar tar sem folk sem af einhverjum astaedum er ekki ad draga vagnana, med basa med mat og drykk handa vagnfolkinu. Eg og Martin-san gengum um baeinn og fengum mat hja tessu folki og reyndum at tala japonsku. Tad var voda gaman. Tar fengum vid glas af hrisgrjonavini og eitt glas var nog til tess ad vid finndum verulega fyrir ahrifunum. Tetta var folk ad drekka allan daginn. Um kvoldid hittum vid svo mann fra Nyja-Sjalandi sem hefur buid her i 20 ar og vin hans, indjanann Wolfkill. Um aevintyri teirra vaeri haegt ad skrifa heila bok. Til daemis bara tad ad japanski Nysjalendingurinn var giftur konu af mililli japanskri aett og tessi kona hans a Fujifjall. Og tar med gydjuna sem byr tar, ekki satt? Indjaninn Wolfkill. Nafnid segir allt sem tarf. Nema tad ad madurinn er eins hvitur og haegt er. Tad sest ekki utan a honum ad hann er indjani. En teir sogdu okkur sogur af eltingaleik vid CIA, fjallaklifur a Mt. Everest sextan ara og komandi heimskautsferd tar sem likurnar a tvi ad koma lifandi til baka eru innan vid 20%.

Nu nenni eg ekki ad skrifa meira.
sayonara
Solveig i Japan